Takst landbruk

Takst landbruk

Taksten skal gi råd til eier, kunder, bank, forsikring og offentlige myndigheter. Den er et tillitsdokument. Takstmannen må kjenne regelverket og markedet

Verdi gårdsbruk, konsesjon:

Konsesjonsloven § 1, formål:

a) Samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer

b) Man bør oppnå brukbar økonomi på brukene.

Viktig å ta hensyn til lovverket på kontraktstidspunktet.

Skjemaet Søknad om konsesjon sendes kommunen v/ ordføreren

sammen med aktuelle vedlegg. Deretter skal kommunen prøve søknaden

i forhold til regelverket.

Les mer om verdsettingsprinsippene

8258885-8986367-thumbnail.jpg

Se eksempeltakst 

Verdi familieoverdragelse

Når selgerne er i live skal eiendommen verdsettes etter reglene i konsesjonsloven. Hvis det er odelsrett på eiendommen, kan dette være et hefte på eiendommen, men utgangspunktet er at regelverket om konsesjon skal legges til grunn.

Les mer om verdsetting av familieeiendom

Odelstakst

Odelstakst skal brukes der gården, av en bedre odelsberettiget, blir forsøkt overtatt etter reglene i odelsloven. Denne verdsettingen skal gjøres etter odelsloven paragraf § 49:

” Verdsetjinga ved odelstakst skal gjerast på grunnlag av den bruk eigendommen som er naturleg og pårekneleg etter tilhøva på staden, og som kan sameinast med at eigendomen hovedsakleg bir nytta til landbruksføremål”.

” Reglane i første stykket gjeld tilsvarande for vedsetjinga av odelseigedom når nokon på arveskifte eller skifte mellom ektemakar tek over eigendom i kraft av odelsrett”.

Det er Tingretten i det området eiendommen ligger i som oppnevner takstmenn ved odelsløsning.

Skiftetakst

Skiftesituasjonen kan oppstå i flere forskjellige situasjoner:

a)      Skifte mellom ektefeller i levende live.

b)      Skifte ved dødsfall.

Skifte mellom ektefeller 

I skifte mellom ektefeller vil den reelle verdien av eiendommen være grunnlaget for skiftet.

Skifte ved dødsfall

Det følger av odelsloven § 51 at:

2 Når eigaren av odelsjord eller odlingsjord døyr og jorda går i arv til etterkomarane hans, har ein av dessa rett til på skifte å få denne utlagt til seg på vilkår som fremgår av odelsloven kapittel XII. Denne  retten kalles åsestesrett.

§ 56 i kapittel XII er sentral i verdsettingen:

”Åsestesarvingen har krav på at det ved skjøn blir fastsett ein overtakingspris som er rimelig etter dei tilhøva som ligg føre. Versetjinga skal gjerast med særlig tanke på at overtakaren kan makte å bli sitjande med eigendomen. Åsetestakst må ikkje setjast høgare enn verdien av eigendomen ved odelstakst.”

Åsestesretten er en kvalifisert arverett som tilkommer den nærmeste blant siste eieres avkom. Den går ut på å kunne overta arvelaters eiendom udelt og etter ” billig takst”

Åsetesretten er ingen løsningsrett, slik som odelsretten. Fordi åsestesretten er knyttet til odelseiendommer, eller eiendommer det kan hevdes odel på, vil imidlertid den odelsberettigede  arving i alle hovedsak også ha odelsrett.