Eierskifte utviklingstrender overta gården

Eierskifte l landbruket

Fast eiendom som jord, skog, tun, fjell og vidder har i all tid vært viktig og interessant å eie. Det har vært sett på som sikker investering og odelsloven har vært selve garantien for overføring av tradisjoner mellom generasjonene. 
Helt til det siste har den førstefødte blitt sett på som den selvfølgelige overtager av gården. Ofte er slik at førstefødte blir oppkalt etter eieren eller personer som har eid gården tidligere. Tradisjonene på norske gårdsbruk står derfor sterkt. 
Odelsretten er en særnorsk rett som ikke finnes i andre vestlige land. Danmark hadde en lignende lov men det ble avskaffet i 1926. 
Odelsloven er endret i Norge flere ganger, tidligere er det gjort likhet for loven mellom jenter og gutter og i 2013 er det gjort endringer i odelsrekken. 
Målet med endringer av odelsrekken har til hensikt å redusere odelskretsen.

Elementer av odelsretten, integrert i arvelovgivningen eksisterer fortsatt på Island, Færøyene, Østerrike, Sveits og Tyskland.

Vi mener

Odelslovens kapittel om Åsetesretten er meget viktig for overføring av egenkapital i Landbruket i  Norge og må ikke skusles med selv om odelsloven skulle bli endret.  

Odelsretten er Grunnlovfestet «Grunnloven paragraf 107, Odels og Åsestesretten må ikke oppeves».

 

Utviklingstrekk

Landbrukseiendommer i 1979: 120 000 enheter
Landbrukseiendommer i 2012:   44 700 enheter

Samtidig ser vi at utleie av dyrket mark stiger dramatisk.

Hva skyldes dette? Svaret er sammensatt, men vi kan sette opp noen punkter:

  • Dyrket areal kan være lite
  • Dårlig økonomi
  • Liten interesse
  • Godt tilbud av annet arbeid
  • Dårlige driftsbygninger og maskinpark.

 Odelslovens entydige fokus på kjønn og ikke lyst og skikkethet til å overta må også ta sin del av skylden. 

DU som eier av gården må foreta et hovedvalg:

  1. Skal gården fortsette i familien?
  2. Skal gården selges ut til ande som ønsker seg gård?

1. Fortsette i familien

Det er helt klart fortsatt hovedtrenden at landbrukseiendommene overdras til barna, men har også blitt stuerent å si at man ikke ønsker å overta gården. 
Den gamle jordbruksgenerasjonene hadde ofte dobbeltarbeid.
Nå er det en annen tid, den unge generasjon ønsker ofte mer tid sammen med familien, reise på ferie når andre gjør det o.s.v.

Vi mener
Enhver landbrukseiendom fortjener en person som har lyst til å overta.

2. Selge ut i markedet

Enkelte gården ut av familien kan nok fortone seg som et nederlag i mange sammenhenger. Men en kjøper bør ha lyst til overta.
Ønsker ikke barna å overta før de få slippe.
En gård fortjener å ha en eier som ønsker å prioritere drift og utvikling av gården.
Tilfeller som det kan være aktuelt å selge gården ut av familien eller dele gården opp og selge f.eks jord og skog til naboer kan være:

a) Gården bygninger er ikke vedlikehold og oppgradert på mange år
b) Eieren har prioritert å spare penger i stedet for å drive vedlikehold
c) Det ønskes å få tilgjengelig større pengesummer
d) Eier ønsker å selge til nabo
e) Barna ønsker ikke å overta.

Vi mener

Enhver gård trenger en aktiv eier.